Articles by Theodor Barth
"a guest + a host = a ghost" 1 I boken Estetikkens politikk (2000) tar Jacques Rancière for seg f... more "a guest + a host = a ghost" 1 I boken Estetikkens politikk (2000) tar Jacques Rancière for seg fordelingen av det sansbare: til dette temaet knytter det seg et tvetydighet, som også på norsk er gjenspeilt vårt begrep for hva som er ʻdeltʼ. En delt opplevelse kan vaere 1) felles -f.eks. med utgangspunkt i folkeansamlinger -eller 2) vanlig i betydningen utbredt, alminnelig, eller med en statistisk høy forekomst. Ofte slås disse to betydningene i hartkorn. Her inviterer Rancière til en nyansering: offentlige møteplasser er samlingssteder som danner det direkte utgangspunktet for våre erfaringer av fellesskapet, mens det vanlige, eller utbredte, har utgangspunkt i ting vi gjør hver for oss, i privatlivets hverdagslige omgivelser. Det siste er noe vi deler som medlemmer av en kultur, om det så er som medlemmer av en global konsumentkultur. Møteplassene er derimot noe vi deler som politiske vesener: det her måten vi lever på fremstår som livsformer -som det finnes alternativer til, som diskuteres og er gjenstand for kontroverser. Ifølge Irit Rogoff (2009) finnes det i dag 146 biennaler på verdensbasis, og i kjølvannet til biennaler kan det oppstå almenninger med differensierte funksjoner. Momentumdesign er et eksempel på det siste. Som kritiske praksiser har moderne kunst-og design inngått på følgende måte i delingen av det sansbare: mens den moderne kunsten stilte seg kritisk til samtidens livsformer -og selv representerte en alternativ livsformpåtok moderne design seg oppgaven å bringe alternativene hjem til folk (jf. Bauhaus, De Stijl osv. ) 2 . Derav den kritiske overgangen fra 1) livsform til 2) livsstil via kommersialisering. Det oppstod en varegjøring av den modernistiske kritikken, fordi kunst og design ble adskilt snarere enn forbundet av det kommersielle mellomleddet. 1 1 Ved åpningen av William/Bill Copleyʼs utstilling i 1953, trakterte Marcel Duchamp med drops som var pakket inn i sølvpapir med denne påskriften (og signert Marcel Duchamp). 2 Leseren bes merke seg at dette skillet var kontroversielt og langt fra en selvfølge innenfor f.eks. Bauhaus -som hadde røtter i den russiske produktivismen -og manifesterte seg i form av interne spenninger under skolens ulike ledere. I produktivismen -som var en avlegger av den russiske konstruktivismen -var det nettopp et poeng å ikke skille mellom kunst og design: gruppen var representert v/b.a. Alexel Gan, Alexander Rodschenko, Varvara Stepanova, Kazimir Malevich, El Lissitzky, Liobov Popova; den distanserte seg fra konstruktivister som Naum Gabo og utforskningen av abstrakt rom og rytme. A B
The Complex Adaptive Systems View of the World 22
Uploads
Articles by Theodor Barth