kanin

Wikipedia på bokmål/riksmål: kanin – leksikonoppføring

Norsk

kanin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(pattedyr) Lite dyr i haredyrslekten (Oryctolagus cuniculus). Opprinnelig et vilt dyr stedegent på den iberiske halvøy og i det sørlige Frankrike, samt i nordvestlige deler av Nord-Afrika. Holdes ofte som kjæledyr og utnyttes dessuten kommersielt for pels og kjøtt

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein kanin	kaninen	kaninar	kaninane	(nynorsk)
en kanin	kaninen	kaniner	kaninene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oryctolagus cuniculus

kanin c

kanin c