Urbicid
Urbicid (av latin urbs 'by' og caedo 'drepe'), bymord,[1] er et begrep som betegner omfattende ødeleggelse av en by og dens befolkning. Begrepet overlapper med domicid (av latin domus 'hjem' og caedo 'drepe'). Termen skiller seg fra folkemord hvor formålet er å utrydde hele eller deler av en etnisk gruppe. Begrepet ble sentralt i beskrivelsen av virkemidler brukt under krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.[2][3] Betegnelsen er opprinnelig brukt av kritikere av byutvikling siden siste halvdel av 1900-tallet.[4][5]
Termen finnes i 1968 hos Ada Louise Huxtable om hodeløs urban sanering,[6] ble brukt av Michael Berman i hans artikkel om urbant forfall fra 1987.[7] Angela Bischoff og Tooker Gomberg brukte betegnelsen urbicid som uttrykk for den disruptive urbane effekten av høy økonomisk vekst.[8]
I krig retter Urbicid seg først og fremst mot sivile, som i eksemplene utgjorde sivile minst 80-90 % av de drepte. Ilan Pappé brukte begrepet urbicide i sin beskrivelse av hvordan protoisraelske styrker i april og tidlig mai 1948, før Israels uavhengighetserklæring og krigen med nabolandene, bevisst avfolket og av-arabiserte de palestinske byene Tiberias, Baysan, Safad, Haifa, Vest-Jerusalem, Jaffa og Akko. Det planmessige ble understøttet med et sitat fra Ben-Gurion.[9] Steve Graham beskrev i teksten Urbicide in Jenin hvordan israel begynte å se på den hurtige palestinske urbanske veksten som "bygginga sitt Jihad". Storbyene svelget unna småbyer og landsbyer og strakte seg «på ulovleg vis» utover planleggingsgrenser streket opp av Israel.[10][11]
Domicid
[rediger | rediger kilde]Geografene Douglas Porteous og Sandra Smith introduserte i 2001 begrepet domicid knyttet til det fundamentale og følelsesmessige ved den fysiske planmessige ødeleggelsen av hjem, the murder of home, enten gjennom krig eller av økonomiske eller ideologiske hensikter (byfornyelse). Domicid rammer millioner av mennesker over hele verden, enten det kommer av etnisk forfølgelse eller økonomiske hensyn.[12][13] Domicid er i likhet med urbicid relatert til etnisk rensing, og regnes som mindre alvorlig enn folkemord.[13] Det pågår en prosess for å regne konfliktrelatert domicid som en internasjonal forbrytelse i seg selv.[14]
Eksempler på urbicid
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Døving, Runar (11. mars 2017). «— Christian Ringnes og historien om et bymord». www.vartoslo.no. Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ Geopolitics in post-Wall Europe. Oslo: Sage. 1997. ISBN 0761955496.
- ↑ Bogdanovic, Bogdan (1993). "L'urbicide ritualisé". I Noahoum-Grappe, V. Vukovar-Sarajevo. La guerre en ex-Yugoslavie. Espirit. Paris. s. 33-38.
- ↑ Jones, Charlie Lawrence (23. januar 2018). «Urbicide: the killing of a city is an attack on the human condition». CityMonitor (på engelsk). Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ stuartelden (24. januar 2018). «Readings on Urbicide». Progressive Geographies (på engelsk). Besøkt 14. april 2026.
- ↑ Ada Louise Huxtable (22. desember 1968). «Lessons in Urbicide (anmeldelse)». New York Times. Besøkt 14. april 2026.
- ↑ Michael Berman (desember 1987). «Among the Ruins». New Internationalist. Besøkt 14. april 2026.
- ↑ «Framtid i Nord». 17. juli 1999. s. 18.
- ↑ Ilan Pappé (2020). «An Indicative Archive: Salvaging Nakba Documents». Journal of Palestine Studies nr 49 3/2020 (på engelsk). Institute for Palestine Studies. Besøkt 3. april 2025. «The strategic objective [of the Jewish forces] was to destroy the urban communities, which were the most organized and politically conscious sections of the Palestinian people. This was not done by house-to-house fighting inside the cities and towns, but by the conquest and destruction of the rural areas surrounding most of the towns. This technique led to the collapse and surrender of Haifa, Jaffa, Tiberias, Safed, Akko, [Baysan], Lydda, Raml[a], Majdal, and Beersheba. Deprived of transportation, food, and raw materials, the urban communities underwent a process of disintegration, chaos, and hunger, which forced them to surrender.»
- ↑ Weizman, Eyal. "Ariel Sharons siste grense". Syn og segn. Oslo. 2004. s. 54.
- ↑ Graham, Stephen (1. februar 2003). «Lessons in Urbicide» (PDF). New Left Review. 19: 63–77. Besøkt 10. januar 2025.
- ↑ Ruud, Marit Ekne (2003). Byfornyelse og endringer i urbane bomiljøer. Oslo: Unipub. s. 85.
- 1 2 Porteous, Douglas; Smith, Sandra E. (17. oktober 2001). Domicide: The Global Destruction Of Home (på engelsk). McGill-Queen's Press - MQUP. ISBN 978-0-7735-6961-4.
- ↑ «Domicide, conflict and reconstruction». OHCHR (på engelsk). Besøkt 14. april 2026.